Ut i høstværet

En deilig søndag på Sørlandet. Siste dag i høstferien.
Kjenner jeg har fått ladet batteriene. Det er en god følelse.
Og her er et knippe bilder fra søndagsturen ved sjøen:

 

 

God søndagskveld!

Kosebok

Høstferie - og tid for bok. 
Jeg er slapp med bloggingen, og har vært det lenge. Føler ikke jeg må legge ut så mye, det bestemmer jeg jo selv. Men jeg har litt dårlig samvittighet for manglende kommentarer hos dere bloggvenner der ute. Men det får bli som det blir....
Først et par kort som jeg plutselig fikk ånden til å lage:

Tilbake til bøker. Jeg leser, som jeg har sagt før, bestandig. Men når det er ferie leser jeg mer enn vanlig. Jeg synes det er herlig å våkne tidlig (for det gjør jeg som regel...), ligge en time og lese og så stå opp, eller sove en time videre.... det er ferie!
Her er noen bøker jeg har lest siste tiden:

Jørgen Brekke: Drømmeløs
Første boken til Jørgen Brekke imponerte meg veldig. Denne neste boken er også svært god.  En spilledåse med en vakker vuggevise en linken fra 1700-tallet i Tondheim til i dag. Noen trenger denne spinkle melodien sunget av en vakker ungpikestemme for å bli kvitt marerittene og for å få sove. Da må man jo skaffe seg en ungpikestemme, koste hva det koste vil!Noe av det historiske drivet er "tynnere", men karakterene er tydelige og et "trivelig" gjensyn, hvis man kan kalle krimhelter for trivelige, da. Plottet er spennende, men ikke like overbevisende som i første boken. Likevel vil jeg anbefale denne! Vi har et sterkt lag med krimforfattere i Norge, og Brekke har så absolutt en tydelig plass og en tydelig stemme i dette landskapet.

Anna Gavalda: Saman er ein mindre aleine Dette har vært en av siste års bestselgere. Umake, unge mennesker får et felles samlingspunkt i en lånt, diger leilighet i Paris. De er flinke på sine respektive områder, men har ikke tro på at de kan få et godt liv. De veves tettere sammen og skildres på en vakker måte. Jeg liker historien kjempegodt. Liker og at den er skrevet på nynorsk. Det eneste jeg ikke liker ved den, er at den er forferdelig langdryg. Den kunne vært fortalt på halve sideantallet:) Men en fin bok som berører de ensomme strengene vi alle har i oss, og bringer med seg håp. Les og kos deg.

Gaute Heivoll: Kongens hjerte  Heivoll er en flott forteller. Jeg har skrevet om ham før (Før jeg brenner ned). Han er også nabokommunesambygding, og det er litt stas.
Denne boken er en historisk roman om Radesyken, som herjet i Norge og Norden på 1700-tallet. Legestanden i kongens København henter med seg 12 pasienter med skip fra Sørlandet til København for at de skal få den nødvendige behandling. Sannsynligvis en form for forskning. Vi følger en far og hans 10 år gamle datter på ferden. Vi møter en stor kjærlighet midt i grusomme smerter, dødsfall, elendighet og redsel. Alt er merkelig nok skildret på en varsom og samtidig realistisk måte. Noen har sagt at dette er mesterlig beskrevet, og det er det. Jeg melder meg på i hyllingskoret.

Hans Olav Lahlum: Satelittmenneskene   "Min venn" Lahlum, sier jeg bare. Denne mannen er et oppkomme av historisk materiale. han bruker dette inn i en klassisk Christie-historie. En mann dør foran øynene til nærmeste familie og venner. Hvem strødde nøttepulveret på maten til den hyperallergiske mannen? Her er mange med sterke motiv: familie som venter på arv, venner fra krigens dager, sekretær, ekskoner.... Men det er nødt til å være en av dem som er til stede, og etterforsker Kolbjørn Kristiansen og hans glimrende konsulent er allerede involvert i saken når den hender. Flere mord skjer, og dramatiske fortellinger rulles opp. Overraskende slutt, som Lahlum allerede er en mester på. Heldigvis er Hans Olav særdeles produktiv, så her er det bare å henge med i svingene. Dette var bok 2. Nr.3 er klar, og 4 kommer visstnok før jul. Løp og kjøp (eller lån)

Haruki Murakami: 1Q84 (bok 1 og 2)Japans store forteller! Jeg lånte først en tynn bok av ham for å sjekke ut stilen, og ble grepet. Nå har jeg beveget meg inn i hovedverket hans: 1Q84. Hva er egentlig denne tittelen? Vi møter i begynnelsen av boken to hovedpersoner som hver for seg har litt spesielle levebrød, uten at jeg skal røpe dette her. Begge lever i 1984, men på umerkelig vis dumper begge etterhvert inn i en parallell virkelighet som er tett opp til den vanlige hverdagen, men som etterhvert blir galere og galere. Murakami er først og fremst fortelleren og det virker som han tester ut hvor langt det er mulig å tøye strikken inn mot, og over grensen for det overnaturlige eller science fictionaktige. Jeg synes han klarer balansen svært godt, og gleder meg kjempemye til bok 3, som jeg allerede har lånt på biblioteket.
Jeg kan røpe så mye som at de to hovedpersonene har en forbindelseslinje som etterhvert blir tydelig. Dette er en kjærlighetsroman, en realistisk (tro det eller ei!) samfunnsbeskrivelse (i alle fall av 1984) og en halsbrekkende og intens beskrivelse av 1Q84, som da er navnet på den parallelle verdenen til 1984.
Du må tørre å bli litt utfordret på den "vanlige" måten å skrive romaner på for å gå løs på denne. Men er du litt uredd og har et åpent sinn, kan jeg love deg en sjeldent god leseropplevelse!

Katherine Pancol: Skilpaddens langsomme vals Nok en historie fra Paris. Denne er veldig virkelighetsorientert, men familieintriger, kjærlighet, hat, dårlig selvbilde, berømmelse og et og annet lik, også her. Pancol selger i bøtter og spann i Frankrike. Jeg syntes romanen var underholdende og har gode karakterer. En blir glad i hovedpersonen, og forarget på flere av personene rundt. Godt skildret. For meg blir den litt kaotisk og nå, en stund etter jeg leste den ,sitter jeg igjen med inntrykket; hyggelig, men hva handlet den egentlig om? Altså et greit tidtrøyte...

_________________________________________

Da er nok en bokmaraton gjennomført... puh. Kanskje jeg skulle begynne å skrive litt oftere og bare ta med en bok av gangen....?

Ønsker dere en nydelig høst med flott, rødgule dager!
Her i huset skal jeg male alle lister i stuen hvite i ferien. Nå er jeg i gang, så da er det bare å fullføre.

En hyllest til høsten

Da er høsten kommet, og vi ønsker den offisielt velkommen med en krans av rognebær. Jeg ble inspirert av en venninne som hadde laget en lignende. Mannen og jeg fant rognebærene på tur forrige helg, og resten ble plukket på treet jeg har rett utenfor på terrassen.

Ellers må jeg få gi dere et glimt av hagens stolthet i år: egne druer. Og de er søte!

Jeg kjenner den pensjonerte sjefsgartneren fra Botanisk hage i Oslo. Han er fra bygden her og flyttet tilbake som pensjonist for noen år siden. Jeg fikk da en druestokk som jeg plantet i sydveggen. (Han hadde vært her hjemme og sett at forholdene var gode). De første årene sturte stokken, men i fjor grodde den kraftig til. Og i år har vi altså fått de første små, men mange druene. Kjempegøy!

Ønsker alle en fin uke!

Med kunst på kjøpet, og en bitteliten hjerteknuser....

Da vi var på Sotra for to uker siden, spiste vi blant annet på Glesvær Kafe. Det var en spennende "krambukafe" med rare og koselige ting til salgs og kystinspirert meny. Mannen spiste gratinert krabbe.

Kafeen hadde rikt dekorerte lamper i taket.

En nesten lokal kunstner hadde utstilling på nesten alle veggene. Her er et par eksempler:

Da jeg spurte etter toaletter, ble jeg henvist rundt to hjørner. Toalettene var så som så holdt og bare delvis rene, men utenfor ble man i alle fall ønsket hjertelig velkommen!

Til sist må jeg nevne det viktigste:

Jeg har blitt mormor på nytt!
Denne gangen til en skjønn, liten jente på 3770 gram med masse mørkt hår.

Det er et av livets største under!

Søsterstrikk

Strikkelysten har svingt i sommer. Holder på med en jakke til det kommende barnebarnet, men den fikk ligge da jeg kom på den "glimrende" ideen å strikke gave til min søster som er 60 år om en uke. Jeg treffer henne i helgen i forbindelse med feiring av mine foreldres 80 og 85 årsdager. Jeg kan dessverre ikke reise fra Sørlandet til Bergen to helger på rad, så da må gave overbringes når vi treffes likevel. Jeg har strikket et sjal i Drops Alpaca og Drops Kid Silk. Strikket med to tråder hele veien. Mønster på Drops sine sider. Jeg synes at strikking og tidsfrister er ikke hører så godt sammen, men jeg ble ferdig! I går!  
Og sjalet ble fint, det. Nålen er kjøpt på Accezories.

Padlerace

I går var vi og padlet på Oggevatn. Det ligger idyllisk i Iveland (like ved kilden til Voss-vannet), i Aust-Agder. Oggevatn har 365 øyer, så det sier seg selv at det er et svært vann å padle på.
Vi hadde med oss engangsgrill og badetøy.

Gutta hadde diverse kastekonkurranser og vi hadde skikkelig race tilbake til Ogge gjesteheim, hvor vi hadde leid den ene kanoen (vi hadde med vår egen også). Guttene har på en måte ikke forstått at det er de lange, kraftige takene som får oss fort fremover. Så der satt vi "gamle" med seige, rolige tak, mens de skjente i vei, med hurtige, kraftige plask, men kom ikke raskere frem enn oss... Men de var helt utslitt av spurten, og det var ikke vi:) Så da ble det is og brus på alle før vi vendte nesen hjemover.
En deilig tur, og kjekt at de store guttene på 16 og 21 ennå vil være med foreldrene på padletur!

Sørlandssommer

Vi har i grunnen hatt ganske godt vær helt i sør til nå i sommer. Ikke den store varmen, men mye sol, synes jeg. I avisen leser vi om mange som "flykter" til Syden i disse dager, men jeg synes dette er en god, norsk sommer, og jeg har ikke til hensikt å "flykte". Det er jo så fint her nå i juli!

Bildene er fra Ny-Hellesund, Søgne. Legg merke til det siste bildet med svanefamilien som svømmer for livet vekk fra Rutebåten. Vi har hatt besøk av min søster med familie, og da må vi gjøre turistting, som å dra på sjøen med rutebåten. Veldig koselig. Ellers har vi både grillet og hatt krabber på terrassen.
Og jeg leser og leser. DET er ferie for meg!
Belinda Bauer: Blacklands

Dette er en annerledes krimroman. Forfatteren begynte å skrive denne som et tankespinn rundt hva som skjer med de ulike personene i en familie når tragedien rammer. Tragedien i denne familie er at onkel Billy ble tatt av en barnemorder for mange år siden, og liket hans er ikke funnet. Hans nevø, Steven, bruker all sin tid på å  grave i myren etter liket, slik at bestemor skal få fred. Han innleder til og med brevveksling med drapsmannen som sitter i fengsel. Han aner ikke at han dermed vekker til live lyster og besettelser hos denne farlige mannen. En meget spennede og god bok!

  
Rohinton Mistry: Familieanliggender

Vi er plassert midt i Bombay ca. 1990. Dette blir en lærerik reise inn i en interessant familie. Vi kan kjenne oss igjen både i de voksne og i barna. Bestefar har Parkinson, og faller og brekker foten. Hvordan skal familien klare denne omsorgsbyrden? Og hva gjør det med den enkelte i familien?
En nær og varm og litt trist roman med godt språk og god fortellerstemme.

  
Chris Tvedt: Dødens sirkel

Chris Tvedt bare vokser og vokser. Nå har jeg visst hoppet over et par bøker, men tok den som var ledig på biblioteket, for dette er femte bok om advokaten Mikael Brenne. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle bli så begeistret for en advokathelt, men det har jeg altså blitt! Brenne blir trukket inn i en stor sak og selv siktet som oppdragsgiver for et stygt overfall. Han kommer i fengsel en periode, og når han kommer ut igjen mister han advokatbevillingen sin og må finne seg annet å gjøre. Han begynne å nøste opp i en gammel sak, og situasjonen rundt han blir bare mer og mer dramatisk.

Dette er en virkelig spennende bok, som også tar en overrraksende vending på slutten. anbefales!

  
Haruki Murakami: Vestfor solen og syd for grensen

Hva gjør man når man møter igjen sin store ungdomsforelskelse og sjelevenn etter mange år? Denne romanen beskriver det moderne Japan, og skikkelsene er kjennelige med allmennmenneskelige tanker og trekk. Historien kunne derfor utspunnet seg hvor som helst i verden. En kjærlighetsroman, men samtidig også en roman som omhandler de store spørsmål i livet: hvem er jeg, hva vil jeg med livet, hvilke valg er kloke å gjøre.

Dette er mitt første møte med Murakami, og jeg har allerede lånt en ny bok av ham!

  
  
Jo Nesbø: Hodejegerne

   Denne boken tror jeg nesten ikke jeg vil skrive så mye om, siden det foreligger ørten anmeldelser av den, og mange har lest den og/ eller sett filmen. Jeg vil bare konkludere med at dette var en spennede og lettlest bok. Mer, Nesbø!!

Per Petterson: Ut og stjæle hester

   Jeg har tenkt lenge å lese denne. De fleste jeg har snakket med liker denne, men noen sier de ikke får tak i hensikten med boken. Ja, hva er hensikten? For meg treffet forfatteren en nerve som handler om observasjoner man gjør av egne foreldre i ungdomstiden, observasjoner man gjør av venner og andre mennesker, tanker man gjør seg som ensom, voksen. Hva var det egentlig som hendte den gangen i ungdommen? For meg ble dette en roman til ettertanke. Historien veksler mellom stemmen til den unge gutten som beundrer og akter sin far og stemmen til den eldre, ensomme mannen som flytter ut i skogen for å bo helt for seg selv. Her møter han igjen et menneske fra ungdommen, og den gamle historien om da far valgte ham vekk dukker opp igjen. Boken har ikke noen tydelig slutt, men en blir sittende og tenke etter at boken er avsluttet. så min konklusjon er at jeg hører til blant dem som liker boken.

God lesing, et stykke uti juli!