Fysisk eller psykisk avhengighet?

Når jeg nå går på lavkarbokosthold har jeg gjort noen erfaringer som jeg tror kan være interessante for flere.

Jeg har tidligere lest Judth Beck sin bok om "Beck-programmet" som er kognitiv trening for vektregulering. Her jobber man med egne mål, med boikottende tanker, strategier for å møte ulike situasjoner. Det er det sammen hvilken diett man velger, men tanken må henge sammen med opplegget ellers.

Så erfarer jeg nå, på lavkarbo, at de fysiske suget er borte. Det som tidligere er den som kikker i alle kjøkkenskap etter noe å stappe innpå, det som spiser opp restene etter gjestene, eller etter ungenes lørdagsgodt. Det som kjører til nærmeste bensinstasjon med påskuddet om å kjøpe VG....ja, du kjenner til det....

Da er det bare det psykiske suget igjen. Det som er en gammel vane, det som er "rettferdig" for deg, det som er trøsten eller beslønningen du trenger eller fortjener. Du kjenner det også....

Min erfaring er at med riktige strategier, så er dette mye enklere å kontrollere når ikke det fysiske suget tuller med oss samtidig.

Mitt tips: lavkarbo for å få vekk det fysiske suget i kombinasjon med kognitiv trening/ arbeid med egne tanker, er uslåelig.

Og ja, jeg går fortsatt ned og ned:)