"Vi har ikke SYSTEM"

- konstaterte han på 1.99 ( og 19 år).

Kameraten har et hus som bestandig er ryddig, og ikke en løs sko får dø i synden i den gangen. Så nå skal vi få system. Ikke lett midt i et maleprosjekt, men kjøkkenet får være som det er, med malingsspann på bordet, og knotteløse-skuffer-som-ikke-innbyr-til-å-legge-på-plass-noe-nedi-men-havner-oppå-benken.
Men ellers skal det RYDDES, og det hjelper jo faktisk å ha med en god organisator og innpisker.

(I parentes skal det nevnes at det ovennevnte 19 åring, som er modell for tegneserien Zits, har vært den desidert mest rotete av våre tre barn! Det har tatt maaaaange år og uendelig mye masing for å få ham til å ta ansvar for eget rom, og nå begynner han altså å ta ansvar for felles rom også! Sjokk! Det må jo være en trøst for noen som har tenåringsbarn som ikke er gode til å rydde, og som flyter utover alle veier, sånn han hos oss har gjort. Det er HÅP. Og jeg vet ikke om vi skal være stolte av å ha oppdratt ham godt, eller bare stå måpende og konstatere at noe skjedde helt av seg selv, plutselig....sannelig om jeg vet!)

Så i kveld har vi hatt en time med felles dugnad i entré og stue. Sko har blitt kastet, støvsugeren har vært i glemte kroker, kommoden der alt er nødt til å ligge tilgjengelig (minnepenner, dataledninger, telefoner, nøkler + alt det andre) er ryddig, de siste eskene fra gavene er borte. Så nå er det deilig ryddig her. Takk til deg, du utspringende ryddeknopp!

PS. Fikk ikke tatt før og ettebilder, så illustrasjonene er hentet fra google bilder;)